Hjem／Tannbehandling／Narkose hos tannlege
Alt du trenger å vite om anestesi
Skal du få behandling i narkose eller sedasjon? Her får du svar på vanlige spørsmål om anestesi, hvordan du forbereder deg og hva du kan forvente før, under og etter behandlingen.
- Individuelt tilpasset
- Kontinuerlig overvåkning
- Spesialutdannet anestesipersonell
- 01Hva er anestesi?
- 02Ulike former for anestesi
- 03Er narkose trygt?
- 04Hvordan virker anestesi?
- 05Hvem kan få anestesi?
- 06Slik forbereder du deg til narkose
- 07Dette skjer på behandlingsdagen
- 08Når du våkner etter narkose
- 09Hva hvis jeg blir syk før behandlingen?
- 10Vanlige spørsmål om anestesi og narkose
01 Definisjon
Hva er anestesi?
Anestesi er et medisinsk fagområde som har som mål å forebygge smerte, redusere ubehag og angst, samt hindre at pasienten husker det som skjer under undersøkelser, behandlinger og kirurgiske inngrep.
Mange forbinder anestesi med narkose, men narkose er bare én del av anestesifaget. Anestesi omfatter flere ulike metoder som brukes avhengig av behandlingen som skal utføres og pasientens behov.
Anestesi kan innebære alt fra lokalbedøvelse i et lite område, regional anestesi med bedøvelse av en kroppsdel, spinalanestesi med bedøvelse av underkroppen, til full bevisstløshet gjennom generell anestesi, også kalt narkose, under større inngrep.
Moderne anestesi er et eget medisinsk fagområde og utføres av spesialutdannede anestesileger og anestesisykepleiere. Gjennom hele behandlingen overvåkes pasienten nøye av spesialutdannet helsepersonell for å sikre høyest mulig trygghet og kvalitet.
Les mer: Hva er anestesi?
- Smertelindring
- Redusert ubehag og angst
- Tilpasses behandlingen og pasienten
02 Sammenligning
Ulike former for anestesi
Hvilken type anestesi som er best egnet, avhenger av behandlingen som skal utføres, helsetilstanden din og hva som skal til for at behandlingen kan gjennomføres på en trygg og komfortabel måte.
Lokal anestesi (lokalbedøvelse)
Lokalbedøvelse innebærer at bedøvende medisiner settes direkte i eller rundt området som skal behandles.
Du er våken hele tiden, men kjenner ikke smerte i området som behandles.
Sedasjon
Narkose
Ved narkose, også kalt generell anestesi, er du, i motsetning til lokal eller regional anestesi, bevisstløs gjennom hele behandlingen.
Du opplever ikke smerte, har ingen bevisst opplevelse av behandlingen og husker vanligvis ingenting fra inngrepet etterpå.
Deler av kroppen
Regional anestesi
Ved regional anestesi blokkeres nerver som går til området som skal behandles. Slik kan en større del av kroppen bedøves uten at du trenger narkose.
Regional anestesi brukes blant annet ved operasjoner i armer og ben.
03 Trygghet
Er narkose trygt?
Noe av det vi får spørsmål om aller oftest, er om narkose er farlig.
For de aller fleste pasienter er moderne narkose svært trygt. Før behandlingen gjør anestesilegen en grundig vurdering av helsetilstanden din, eventuelle sykdommer, medisiner du bruker og tidligere erfaringer med anestesi.
Hvorfor er moderne narkose trygt?
Grundig forhåndsvurdering
Denne informasjonen samles inn gjennom et helseskjema som du fyller ut i god tid før behandlingen.
Vi spør blant annet om tidligere sykdommer, allergier, tidligere narkoser og eventuelle komplikasjoner, høyde og vekt, samt om du har utfordringer med å gape eller puste.
Individuell risikovurdering
Basert på opplysningene gjennomfører anestesilegen en vurdering av din generelle helsetilstand, en såkalt ASA-klassifisering.
Denne brukes til å vurdere risiko ved narkose, avgjøre om narkose er forsvarlig i forhold til planlagt inngrep og planlegge behandlingen på best mulig måte.
Kontinuerlig overvåkning
Under hele narkosen overvåkes blant annet:
- Pust
- Oksygennivå i blodet
- Hjerterytme
- Blodtrykk
Dersom det oppstår endringer, oppdages disse umiddelbart av anestesipersonellet, som er spesialutdannet til å håndtere slike situasjoner.
I Norge stilles det strenge krav til hvordan narkose skal planlegges, gjennomføres og overvåkes.
Disse retningslinjene er utviklet for å ivareta pasientsikkerheten og sikre at behandlingen foregår på en trygg og forsvarlig måte.
Grunnpilaren i dette er norsk standard for anestesi.
Les mer:
04 Slik fungerer det
Hvordan virker anestesi?
For å forstå hvordan anestesi fungerer, kan det være nyttig å vite litt om hvordan kroppen registrerer smerte.
Normalt sendes smertesignaler gjennom nervesystemet til hjernen. Det er først når hjernen mottar og tolker disse signalene at vi opplever smerte. Anestesimidler påvirker denne prosessen på ulike måter.
Slik virker ulike former for anestesi
Lokalbedøvelse
Hindrer smertesignalene i å nå hjernen fra et bestemt område av kroppen.
Regional anestesi
Blokkerer større nervebaner som innerverer større områder av kroppen.
Narkose
Påvirker hjernen slik at du ikke opplever behandlingen eller er bevisst det som skjer.
Målet er alltid det samme: å gjøre behandlingen trygg, smertefri og så behagelig som mulig.
For deg som pasient er det viktigste å vite at anestesien planlegges individuelt og at du overvåkes kontinuerlig gjennom hele behandlingen.
05 Aktuelle pasienter
Hvem kan få anestesi?
Anestesi brukes hver dag til både barn og voksne.
For de aller fleste finnes det en trygg løsning som kan tilpasses individuelle behov, enten det gjelder tannbehandling, undersøkelser eller kirurgiske inngrep.
Anestesi kan være aktuelt for personer som:
- Har sterk tannlegeskrekk eller behandlingsangst
- Har sprøyteskrekk
- Har ekstrem brekningstendens
- Trenger omfattende behandling
- Har allergi mot lokalanestesimidler (svært uvanlig) eller en tilstand som medfører at den fungerer svært dårlig, som for eksempel Ehlers-Danlos syndromer
- Har spesielle behov som gjør behandling vanskelig å gjennomføre på annen måte
- Har hatt dårlige erfaringer med behandling tidligere – våken eller med sedasjon administrert av tannlegen
- Har vært utsatt for overgrep i ulike former (tortur, seksuelle overgrep, vold) som medfører at intimitetstruende situasjoner som tannbehandling er vanskelig å gjennomføre
06 Forberedelser
Slik forbereder du deg til narkose
En trygg behandling starter før du kommer til klinikken.
Når du skal få narkose, får du informasjon om hva du må gjøre på forhånd og hvilke forhold som er viktige å være oppmerksom på.
Før behandlingsdagen er det noen viktige ting du må være oppmerksom på
1. Ha en voksen person som kan hente deg
Du er nødt til å ha en voksen person som kan hente deg etterpå og kjøre deg hjem. Du skal ikke heller være alene de første 24 timene etter narkose.
2. Følg reglene for fasting
Noe av det aller viktigste er å følge reglene for fasting.
Når du får narkose, må magen være tom. Dersom det fortsatt er mat eller drikke i magesekken, kan det øke risikoen for komplikasjoner under anestesien.
3. Gi beskjed hvis du blir syk
Du bør også gi beskjed før narkosedagen dersom du er forkjølet eller syk, eller har fått feber i dagene før behandling
For barn og pasienter med sprøyteskrekk
Noen pasienter gruer seg ekstra mye til behandlingsdagen.
Det gjelder særlig barn, men også mange voksne med sprøyteskrekk eller tidligere negative erfaringer.
I slike tilfeller kan gode forberedelser gjøre en stor forskjell.
For enkelte pasienter kan det også være aktuelt med premedikasjon før behandlingen for å redusere uro og gjøre opplevelsen tryggere.
07 Behandlingsdagen
Dette skjer på behandlingsdagen
For mange er det tiden før narkosen som skaper mest spenning.
1. Du blir tatt imot
Når du kommer til klinikken, blir du tatt imot av anestesipersonell som skal følge deg gjennom behandlingen.
2. Vi går gjennom viktig informasjon
Vi går gjennom viktig informasjon om helsen din, svarer på spørsmål og sørger for at alt er klart før behandlingen starter.
3. Narkosen settes
Når narkosen settes, sovner du gradvis. De fleste opplever dette som en rolig og udramatisk prosess.
4. Du overvåkes under behandlingen
Mens behandlingen pågår overvåkes du kontinuerlig av anestesipersonell.
Vi følger blant annet med på pust, oksygennivå, blodtrykk og hjerterytme gjennom hele inngrepet.
08 Etter behandling
Når du våkner etter narkose
Etter behandlingen flyttes du til oppvåkningsområdet hvor anestesipersonell følger deg opp mens narkosen går ut av kroppen.
Mange er overrasket over hvor raskt de våkner.
Det er helt normalt å oppleve:
- Trøtthet
- Tørsthet
- Å føle seg litt omtåket
- Småkvalme
- Svimmelhet
- Litt sår eller vond hals etter pusterøret
De fleste plagene er milde og går over i løpet av kort tid.
Før du reiser hjem, forsikrer vi oss om at du har det bra og at du har fått nødvendig informasjon om tiden etter behandlingen.
Les mer:
Derfor må du ha følge hjem
En av de vanligste reaksjonene vi møter, er at pasienter føler seg ganske opplagte etter narkosen og ikke helt forstår hvorfor de må ha følge hjem, men grunnen til dette er enkel.
Selv om du føler deg våken, kan reaksjonsevne, balanse og vurderingsevne fortsatt være påvirket i flere timer.
Derfor skal du ikke:
- Kjøre bil
- Reise alene
- Bruke maskiner
- Ta viktige avgjørelser
Det er også viktig at en voksen ansvarlig person er sammen med deg første døgnet etter behandlingen.
Dette er et sikkerhetstiltak som gjelder for alle pasienter og er regulert i norsk standard for anestesi (NSA).
Les mer:
–> Ikke vær alene de første 24 timene etter narkose
–> Hvorfor må jeg hentes av en voksen ansvarlig person etter narkosen?
09 Hvis du blir syk før behandlingen
Hva hvis jeg blir syk før behandlingen?
Hvis du blir forkjølet, får feber eller kjenner deg syk i dagene før behandlingen, er det viktig at du tar kontakt med klinikken.
I noen tilfeller kan det være tryggere å utsette narkosen til du er frisk igjen.
Dette gjelder spesielt ved luftveisinfeksjoner, hoste og feber.
Sammen vurderer vi hva som er den tryggeste løsningen for deg.
Les mer:
10 Vanlige spørsmål
FAQ — Vanlige spørsmål om anestesi og narkose
For de aller fleste pasienter er moderne narkose svært trygt. Risikoen for alvorlige komplikasjoner er lav, og du overvåkes kontinuerlig av anestesipersonell gjennom hele behandlingen.
Hos tannleger brukes ordet sedasjon ofte om beroligende medisiner som gis som tabletter eller mikstur for å redusere uro og gjøre behandlingen mer behagelig.
Innen anestesifaget brukes sedasjon vanligvis om legemidler som gis intravenøst og når pasienten overvåkes av anestesipersonell. Ved lavere doser oppnår man sedasjon, hvor pasienten er avslappet og vanligvis puster selv. Ved høyere doser går sedasjonen over i narkose, hvor pasienten sover dypt og ikke merker noe av behandlingen.
Fra et anestesifaglig perspektiv handler forskjellen derfor i stor grad om dosering og hvor stor effekt medisinene har på blant annet bevissthet, pust og andre viktige kroppsfunksjoner. Under full narkose kan det være nødvendig å støtte pust og andre organfunksjoner. Dette er en naturlig del av anestesilegens arbeid og noe vårt erfarne anestesiteam håndterer og overvåker kontinuerlig gjennom hele behandlingen.
Hos Anestesispesialisten brukes narkose når det er behov for en trygg og forutsigbar behandling hos tannlegen.
Fasting reduserer risikoen for at mageinnhold kommer opp i luftveiene under narkosen.
Derfor er det viktig at du følger instruksjonene du får før behandlingen.
Ja, narkose brukes trygt til barn hver eneste dag.
Anestesien tilpasses alltid barnets alder, helsetilstand og hvilken behandling som skal utføres. Hvorvidt barnet kan få narkose poliklinisk eller bør behandles på sykehus, vurderes individuelt. Denne vurderingen baseres blant annet på barnets alder, generelle helse og typen inngrep som skal gjennomføres.
De fleste våkner rolig og gradvis.
Det er vanlig å være trøtt eller litt omtåket den første tiden, men dette går som regel raskt over.
Selv om du føler deg våken, kan reaksjonsevnen og vurderingsevnen være redusert i flere timer etter behandlingen.
Derfor må du ha en voksen ansvarlig person som følger deg hjem.
De fleste bivirkninger er milde og går over i løpet av timer eller få dager.
De vanligste er trøtthet, kvalme, tørr hals og svimmelhet.
Trygg anestesi begynner med god informasjon
Enten du skal gjennom tannbehandling, en medisinsk undersøkelse eller et kirurgisk inngrep, er målet vårt det samme: at du skal få en trygg og forutsigbar opplevelse fra første konsultasjon til du er hjemme igjen.
