Å oppleve en gynekologisk undersøkelse som vanskelig eller ubehagelig er verken uvanlig eller unormalt. Mange kjenner på uro, men klarer likevel å gjennomføre nødvendige undersøkelser – for eksempel ved screening for livmorhalskreft. For andre kan det derimot kjennes umulig å få til.
Kanskje har du utsatt undersøkelsen i måneder eller år uten helt å vite hvorfor? Kanskje kjenner du på en motstand som er vanskelig å forklare? Ved å sette ord på disse følelsene og hva som oppleves vanskelig er det enklere å få hjelp.
Visste du at opptil 64 % av kvinner opplever frykt eller engstelse i forbindelse med gynekologiske undersøkelser? Les mer: Hvor vanlig er det å være redd for å gå til gynekologen?
Vanlige årsaker
En gynekologisk undersøkelse setter pasienten i en eksponert og sårbar situasjon, som mange opplever veldig intim. Sjenanse er svært vanlig – bare det å måtte kle av seg foran en fremmed kan i seg selv oppleves som ubehagelig.
Det er mange grunner til at kvinner vegrer seg og unngår gynekologisk undersøkelse. Ofte er årsakene komplekse og sammensatte. Dette er de vanligste årsakene kvinner selv forteller om:
“Er jeg normal?”
Mange kjenner på usikkerhet rundt egen kropp. Dette kan gå på hvordan underlivet ser ut – om de er “normale”. Andre bekymrer seg for om hygienen er god nok. Noen kan synes det er vanskelig å fortelle om egen seksuell helse og er redd for hva gynekologen vil tenke.
Frykt for smerte
Frykt for smerte er en av de vanligste grunnene til at kvinner vegrer seg for gynekologisk undersøkelse. For noen bunner frykten i egne erfaringer med smertefulle undersøkelser, mens andre har blitt påvirket av andres “skrekkhistorier”.
Tap av kontroll
En gynekologisk undersøkelse kan oppleves sårbar fordi man føler at man mister kontroll. Noen føler seg ukomfortable fordi de ikke vet hva de kan forvente under undersøkelsen og opplever at de ikke har fått god nok informasjon på forhånd.
Angst
Omtrent 1 av 4 kvinner vil få en angstlidelse i løpet av livet. Pasienter med angstlidelser kan oppleve at bekymring, uro og frykt tar overhånd og preger hverdagen. Gynekologisk undersøkelse kan for denne pasientgruppen oppleves som spesielt utfordrende. Bare tanken på undersøkelsen kan vekke sterk uro, og selve situasjonen kan utløse kroppslige symptomer som hjertebank, svimmelhet eller panikkanfall.
“Hva om legen finner noe galt?”
For enkelte handler frykten ikke om selve undersøkelsen, men om hva som kan bli oppdaget. Tanker som “Hva hvis de finner kreft?” eller “Tenk om jeg har en kjønnssykdom?” gjør at noen utsetter eller unngår time hos gynekologen.
Tidligere vonde erfaringer
Mange har med seg opplevelser fra tidligere i livet som gjør at de vegrer seg for gynekologisk undersøkelse.
Seksuelle overgrep. Altfor mange kvinner har opplevd ulike former for seksuelle overgrep eller seksuelt krenkede atferd. I en studie fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVT) fra 2023 rapporterte 1 av 5 kvinner å ha blitt voldtatt. Kvinner med slike vonde erfaringer kan oppleve at en gynekologisk undersøkelse vekker sterke reaksjoner. og en reakivering av tidligere trauma .Dette kan ofte være knyttet til opplevelse av å ikke ha kontroll. Selv om disse kvinnene rasjonelt sett vet at de er trygge, kan situasjonen trigge minner, frykt og kroppslige reaksjoner.
Kjønnslemlestelse. Man antar at over 17 000 innvandrerkvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse (tidligere kalt kvinnelig omskjæring) før de kom til Norge. Over 9000 har blitt utsatt for den mest alvorlige formen. Kvinner som har gjennomgått kjønnslemlestelse kan oppleve at en gynekologisk undersøkelse er spesielt vanskelig. Fysiske forandringer i underlivet kan gjøre undersøkelsen mer smertefull, og situasjonen kan også vekke vonde følelser og minner.
Traumatisk fødsel. Rundt en tredel av alle kvinner opplever det å føde som traumatisk. Kvinner som har hatt en dårlig fødselsopplevelse kan ofte kjenne på uro ved tanken på gynekologisk undersøkelse.
Tidligere undersøkelser hos gynekolog. For kvinner som tidligere har hatt dårlige, ubehagelige eller smertefulle opplevelser hos gynekolog, er det naturlig at man vegrer seg i frykt for at det skal skje igjen.
Kulturelle forhold
I noen kulturer kan det være skam og tabu knyttet til underliv og seksualitet. Mange foretrekker at gynekologen er kvinnelig.
Medisinske tilstander
Enkelte medisinske tilstander kan gjøre gynekologisk undersøkelse mer smertefull og vanskeligere å gjennomføre.
Om lag 10 % av alle kvinner har endometriose. Disse pasientene opplever oftere enn andre at gynekologisk undersøkelse er smertefullt. Les mer om endometriose og gynekologisk undersøkelse her (link til artikkel 3. Endometriose og smertefulle undersøkelser – kan narkose være en løsning?).
Vaginisme kjennetegnes av at musklene i underlivet ufrivillig trekker seg sammen. Dette kan gjøre gynekologisk undersøkelse smertefull og vanskelig eller rent av umulig å gjennomføre. Frykten for smerte og opplevelsen av manglende kontroll kan skape sterk vegring.
Det finnes hjelp
Hvis du kjenner deg igjen i noe av dette, er det viktig å vite at det finnes hjelp. Du som pasient har lov til å si at noe er vanskelig. Når du setter ord på hva som gjør at du vegrer deg, kan helsepersonell enklere finne en best mulig løsning.
De fleste gynekologer har erfaring med å møte pasienter med engstelse og kan tilrettelegge undersøkelsen på en trygg måte.
Verktøy for trygghet hos gynekologen
Før undersøkelsen:
- Vær åpen om dine bekymringer. Før undersøkelsen er det viktig å snakke åpent om hva du frykter eller om tidligere erfaringer som gjør at du kvier deg. Dette gjør det lettere å tilrettelegge og tilpasse undersøkelsen.
- God informasjon i trygge rammer. Du skal få tydelig forklaring på hva en gynekologisk undersøkelse er, hvorfor den er nødvendig og hva den kan bidra til å avdekke eller forebygge. En gynekolog som har tid til å svare på spørsmål er avgjørende for å redusere angst og stress.
- Gjennomgang av prosedyren. En grundig forklaring av hva de ulike delene av undersøkelsen innebærer, og hvorfor de gjennomføres, er avgjørende. Forutsigbarhet er viktig for en tryggest mulig opplevelse.
- Beroligende medisin. For enkelte kan det være til hjelp å ta en beroligende tablett før undersøkelsen. Dette må gjøres i samråd med lege.
Under undersøkelsen:
- Diskresjon. Du skal aldri føle deg mer avkledd enn nødvendig. Bare de områdene som må undersøkes trenger å være synlige.
- Kontroll og medbestemmelse. Du som pasient skal ha kontroll underveis. Undersøkelsen kan gjennomføres i ditt eget tempo, med mulighet til å avbryte eller ta pauser underveis.
- Fortløpende forklaring. Mange opplever trygghet når gynekologen forklarer fortløpende hva som gjøres og hvorfor.
- Mest mulig skånsom undersøkelse. Undersøkelsen gjennomføres mest mulig skånsomt med tilpassete og varme instrumenter.
- Lokalbedøvelse. Enkelte kan ha nytte av lokalbedøvende gel for å lindre smerte under undersøkelsen.
Andre tiltak:
- Kvinnelig gynekolog eller assistent. Noen føler seg tryggere dersom undersøkelsen utføres av en kvinnelig lege. Hvis gynekologen er mann synes en del det er enklere å gjennomføre undersøkelsen hvis det er en kvinnelig sykepleier eller assistent til stede.
- Ta med en støtteperson. Du kan ønske å ha med en venn eller partner før og under undersøkelsen for ekstra trygghet.
- Samtaleterapi hos psykolog. For noen kan det være nyttig å snakke med psykolog i forkant av en gynekologisk undersøkelse – særlig hvis vegringen er knyttet til tidligere traumer eller sterk angst. Samtaleterapi kan bidra til å forstå egne reaksjoner bedre og gi konkrete verktøy for å møte situasjonen med større trygghet og kontroll.
- Narkose eller sedasjon. I noen tilfeller er gynekologisk undersøkelse i sedasjon eller narkose den beste løsningen. Det gjelder særlig når annen tilrettelegging ikke er tilstrekkelig, eller dersom det foreligger spesielle behov.
Les mer om “Gynekologisk undersøkelse under narkose – når er det et alternativ?” (link til artikkel 1).
Ta kontakt, så hjelper vi deg
Vi har lang erfaring med å hjelpe pasienter som av ulike årsaker vegrer seg mot gynekologisk undersøkelse. Vi tilbyr sedasjon og narkose i de tilfellene det er riktig. Kontakt oss gjerne på gyn@anestesispesialisten.no for å høre hvordan vi kan hjelpe deg.
