Benyttes narkose kun ved spesifikke inngrep?
Mange pasienter og til dels tannleger tror at narkose benyttes ved spesifikke inngrep, som for eksempel kjevekirurgi og transplantasjoner. Dette stemmer kun delvis. Bruken av narkose har mer å gjøre med pasientens toleranse for tannbehandlingen.
Vi har i ulike former behandlet pasienter på tannklinikker i narkose siden 2007, og de fleste pasienter vi har behandlet har hatt det som kan beskrives som allmenn tannbehandling. Det er behandling av kariesangrep («hull i tennene»), fjerning av rotrester og sanering av infeksjoner, rotfylllinger, trekking av tenner inkludert visdomstenner og implantatbehandling.
Bruk av narkose på pasienter med omfattende behandlingsbehov
Noen pasienter har dog større nytte enn andre når det gjelder narkose under selve tannbehandlingen. Narkose er en god løsning for pasienter med omfattende behandlingsbehov, av den enkle årsak at man kan gjennomføre store behandlinger på kort tid i et omfang som en våken pasient nesten ikke kan klare. Av og til har vi tannbehandlinger som foregår i inntil seks timer, og det er vanskelig eller nesten umulig for en pasient å gape i så lang tid.
På pasienter med så stort behandlingsbehov er det ikke heller uvanlig å dele opp behandlingen I flere seanser av flere grunner. Dels så ønsker vi generelt ikke å ha pasientene i narkose så lenge, grunnet risiko for bivirkninger og komplikasjoner under narkosen. Dels så er det ofte en viss progresjon I behandlingen:
- Første behandling går til å behandle pågående infeksjoner og få ned den totale mikrobielle belastningen i munnhulen. Det innebærer for eksempel å drenere abscesser, fjerne deler av tenner som ikke er mulige å redde, rotfylle infiserte tenner og rense for tannstein. Her er det en tilleggsgevinst med narkose, da det til dels er mer vanskelig å få lokalanestesi å fungere godt på vev som er betent og infisert.
- Deretter må pasienten ta en pause med god munnhygiene for at vevet skal gro og hele. Kommende behandlinger kan de innebære å sette implantater og på andre måter gjenoppbygge tannsettet med kroner eller annet.
Narkose kan være aktuelt når pasienten har tannlegeskrekk
Noen pasienter har alvorlig tannlegeskrekk, også kalt odontofobi. Frykten for tannleger og tannbehandling kan være så sterk at de unngår å oppsøke nødvendig behandling. Det skaper en ond sirkel der behandlingsvegringen fører til dårligere tannhelse, som igjen gjør at terskelen for å oppsøke hjelp blir stadig høyere.
Du får da en selvforsterkende vond sirkel der frykten for tannlegen gjør at du utsetter behandlingen. Etterhvert blir da frykten for en stor rehabilitering av munnhulen en ny trigger for tannlegeskrekken, da det fremstår som nærmest umulig å klare å gjennomføre det. I tillegg så blir det etterhvert meget dyrt å ta igjen mange år med mangel på nødvendig tannbehandling.
En oppfordring må bli at det er smartere å overvinne tannlegeskrekken tidlig. Dersom man ikke kommer i mål med en god relasjon til sin tannlege, kan man benytte narkose eller kanskje noen beroligende tabletter eller lystgass. Ikke la behandlingsbehovet bygge seg opp til å skape mer frykt!
Narkose for spesielle inngrep og spesielle pasienter
Av og til ønsker tannlegen narkose fordi inngrepet som skal gjøres er vanskelig på en våken pasient. Et eksempel kan være implantatbehandling med spesielle implantater som er ekstra lange, eller plassert på en spesiell måte.
Av og til ønsker også tannlegen narkose på omfattende tannbehandling, da det er mulig for tannleger med erfaring av narkose å arbeide raskere.
Les også: Slik forbereder du deg på narkose
