Tannlegen kan ta i bruk beroligende midler i tillegg til lokalbedøvelse for å gjøre inngrepet mindre slitsomt for pasienten, og for å gjøre det både enklere og tryggere å gjennomføre. Ved sedasjon og narkose får tannlegen hjelp av narkosepersonell til å gi pasienten smertestillende og beroligende midler for å få pasienten til å slappe av og, hvis det er nødvendig, gå i narkose.
Den grunnleggende forskjellen på sedasjon og narkose er i hvilken grad pasienten er ved bevissthet eller ikke. Ut over dette finnes det ulik grad av sedasjon, hvor den dypeste nærmer seg narkose.
Smertelindring med sedasjon
Ved tannbehandlinger der det brukes lett sedasjon, er pasienten ved bevissthet. I tillegg til å gi lokalbedøvelse, kan anestesilegen gi ulik dose av sedasjonsmiddelet og smertestillende medikamenter, avhengig av hvor sterke smerter eller hvor mye angst og stress pasienten opplever.
Ved lett sedasjon er pasienten avslappet, løs og ledig i kroppen, og mindre bekymret. Hen reagerer derfor også litt mindre på smerte enn vanlig, og er lett for tannlegen å samarbeide med. Lett sedasjon kan oppnås ved å ta en beroligende tablett, eller ved å få små doser av det samme stoffet som brukes ved narkose. Dette kan fungere på pasienter som ikke er så stresset. For pasienter med høyt nivå av angst er det mindre sannsynlig at man oppnår optimal effekt.
Jo større dose narkosepersonellet gir, desto mer rolig, avslappet og søvnig blir pasienten, og smerten lindres mer. Ved moderat sedasjon sover pasienten, men er mulig å vekke den. Sedasjon vil også kunne redusere pasientens evne til å huske inngrepet etterpå. Det er en glidende overgang mellom gradene av sedasjon, og legen vurderer dosen ut fra hvor vondt pasienten har det eller hvor stresset hen er. Dosene tilpasses kontinuerlig.
Fordi det gis mindre medisin ved sedasjon enn ved narkose, får pasienten færre bivirkninger og kommer raskere tilbake til seg selv.
Vi er normalt sett involverte i pasienter som er meget stressede og urolige for tannbehandling. Lett sedasjon er derfor som oftest ikke et alternativ, med unntak av for meget raske og enkle inngrep langt fremme i munnen som ikke medfører blødning eller mye skyllevann. Siden tannlegen ofte skal arbeide med vann og langt bak i munnen, med risiko for blødninger og at pasienten ikke kan holde frie luftveier, unngår vi alltid sedasjon og går rett på narkose. Den spesifikke utfordringen med sedasjon hos tannlegen er at både narkoseteamet og tannlegen må ha kontroll på munnen samtidig. Det gjør narkose mer egnet i den absolutt overveiende delen av behandlinger, etter vårt syn.
Narkose er derfor vår standardmetode og sedasjon brukes meget sjelden, etter nøye vurdering.
Smertelindring med narkose
Det er en fin balansegang mellom dyp sedasjon og narkose. Ved dyp sedasjon er pasienten sovende, men puster fremdeles selv. Gir man nok sedativt stoff, går sederingen over i narkose. Ved narkose er pasienten bevisstløs, mister evnen til å ivareta sin egen frie luftvei og slutter å puste. Da må narkosepersonellet sikre dette.
Under narkose blir også blodtrykket og pulsen lavere, og kroppen mister noe av evnen til å regulere temperaturen. Jo mer narkosemidler og smertestillende som er gitt, desto mer støtte trenger altså kroppen til å opprettholde viktige funksjoner. Det gjør at en tannbehandling som utføres med narkose er mer omfattende, fordi man trenger mer personell og utstyr som kan overvåke pasienten og korrigere eventuelle avvik.
Siden kroppen er mer påvirket under narkose enn sedasjon, bruker pasienten noe lengre tid på å komme tilbake til seg selv. Det er vanlig å oppleve bivirkninger i kort tid etterpå, som sløvhet og svimmelhet etterpå, samt at man skjelver noe fordi kroppen arbeider med å korrigere kroppstemperaturen. Det er nå for tiden meget uvanlig med kvalme etter narkose, da de midlene vi bruker i dag til dels er kvalmestillende i seg selv, samt at vi gir pasientene kvalmeforebyggende legemidler rutinemessig.
En spesiell egenskap ved narkose hos tannlegen er at tannlegen setter minst like mye lokalanestesi som de ville ha brukt på en våken pasient. Dette reduserer kraftig behovet for å gi sterke smertestillende, morfinlignende midler, under narkosen. Det medfører at vi kan bruke kortvirkende stoffer i lave doser, som i sin tur fører til relativt rask oppvåkning og få bivirkninger. Normalt sett er en pasient klar til å reise hjem ca 30-45 minutter etter tannlegen er ferdig.
Dersom en pasient har narkose for inngrep i buken, ortopediske operasjoner eller lignende, så er ofte smertene etterpå kraftigere, med medfølgende behov for mer smertestillende.
Les mer om grunner til å gi narkose her.