Har legen anbefalt gastroskopi eller koloskopi? Da har du kanskje også støtt på ordet endoskopi og lurer på hva det egentlig innebærer. I denne artikkelen forklarer vi hva endoskopi er, hvordan undersøkelsen gjennomføres, og når den brukes.
Hva er endoskopi?
Endoskopi gjennomføres ved at man fører et tynt, fleksibelt rør med kamera og lys inn i et hulrom i kroppen. Det kan være gjennom munnen, endetarmen, pusterøret, bihuler eller andre steder der kroppen har et naturlig hulrom. Kameraet sender bilder direkte til en skjerm, slik at legen kan se hva som foregår der inne i sanntid.
Det som gjør endoskopi så nyttig, er at legen ikke bare kan se eventuelle forandringer, men også ta vevsprøver eller utføre enkle behandlinger i samme prosedyre. For mange pasienter er det den mest effektive måten å finne årsaken til langvarige plager fra for eksempel mage og tarm.
Gastroskopi og koloskopi ved endoskopi
Når endoskopi brukes til å undersøke fordøyelsessystemet, er det som regel enten gastroskopi eller koloskopi det er snakk om.
Gastroskopi
Ved gastroskopi føres endoskopet gjennom munnen og ned i spiserøret, magesekken og den øverste delen av tynntarmen. Dette er aktuelt når legen mistenker reflukssykdom, spiserørsbetennelse, magesår eller andre forandringer i den øvre delen av fordøyelseskanalen. Du må faste minst seks timer før undersøkelsen, slik at magesekken er tom.
Koloskopi
Ved koloskopi føres endoskopet inn gjennom endetarmen for å undersøke tykktarmen og den nederste delen av tynntarmen. Koloskopi brukes blant annet ved blod i avføringen, langvarig diaré eller forstoppelse, uforklarlig vekttap, vedvarende magesmerter, endret avføringsmønster, eller ved oppfølging etter tidligere polypper og økt risiko for tarmkreft.
Tarmen må tømmes grundig i forkant, noe som gjøres ved å drikke et tømmingsmiddel i to omganger: halvparten på ettermiddagen dagen før, og resten på morgenen undersøkelsesdagen.
Behandling gjennom endoskopet
Mange tror endoskopi kun brukes til å stille diagnoser, men undersøkelsen åpner også for behandling. Legen kan fjerne polypper, ta vevsprøver og stoppe blødninger uten at det er nødvendig med et kirurgisk inngrep. For mange pasienter betyr dette at utredning og behandling kan skje i én og samme prosedyre, noe som sparer tid og reduserer behovet for større operasjoner.
Gjør endoskopi vondt?
Om endoskopi gjør vondt er nok det spørsmålet vi får oftest. De fleste beskriver undersøkelsen som ubehagelig, heller enn smertefull, men opplevelsen varierer fra person til person.
Ved gastroskopi er det gjerne brekningsrefleksen som kjennes mest utfordrende. Derfor får du lokalbedøvelse sprayet i svelget før undersøkelsen starter, noe som demper refleksen betydelig.
Ved koloskopi kan enkelte pasienter kjenne trykk, oppblåsthet eller kramper underveis. Ifølge Folkehelseinstituttet er det omtrent én av fire som opplever ubehag eller smerter under en koloskopi. Undersøkelsen varer vanligvis 30 til 40 minutter, men kan ta lengre tid ved behov.
Hvilke smertelindringsalternativer finnes?
Ved de aller fleste endoskopier er det gastroenterologen eller gastrokirurgen som gjennomfører undersøkelsen, og som ved behov gir pasienten lave doser beroligende medisiner. Dette holder fint for de fleste. Det er heller ikke alltid en anestesilege til stede ved slike undersøkelser.
Men noen pasienter trenger mer. Det kan dreie seg om sterk angst, frykt for smerte, eller at selve undersøkelsen er teknisk krevende fordi det er trangt eller betent. I slike tilfeller kan det være behov for dypere anestesi enn det en endoskopør normalt administrerer.
Narkose under endoskopisk undersøkelse
Dersom pasienten av medisinske eller andre årsaker har behov for full narkose, kan Anestespesialisten stille med anestesilege eller et komplett narkoseteam til stedet der undersøkelsen eller behandlingen skal gjennomføres. Dette er mulig gjennom vårt samarbeid med flere klinikker, som gjør at vi kan tilby fleksible og trygge løsninger tilpasset den enkelte pasient.
Det er alltid minst én anestesilege involvert, noe som sikrer høy kompetanse og trygg oppfølging gjennom hele prosedyren.
Vi tilbyr også intravenøs sedasjon til pasienter som har behov for det, hvor doseringen tilpasses individuelt og medikamentene gis gradvis og kontrollert. Anestesileger er spesialister på luftveishåndtering og overvåking av pasienter under sedasjon og narkose, noe som gir en ekstra trygghet gjennom hele behandlingsforløpet.
Behovet for eventuell full narkose avklares alltid på forhånd i dialog mellom pasienten, behandleren og anestesilegen.
Har du spørsmål om narkose under endoskopi? Kontakt oss for en uforpliktende samtale.
Forberedelser og hva som skjer under endoskopi
Uansett hvilken undersøkelse du skal igjennom, vil du få grundig informasjon av behandlende lege eller annet kvalifisert personell før prosedyren starter. Det blir blant annet gått gjennom hva som skal skje, og vi oppfordrer deg til å stille alle spørsmål du måtte ha.
Gastroskopi tar vanligvis omkring 5-10 minutter. Koloskopi varer gjerne 30 til 40 minutter. Etter undersøkelsen kan legen som regel gi deg foreløpig informasjon med det samme. Dersom det er tatt vevsprøver, tar det noen dager før alle svar foreligger.
Har du fått beroligende medisiner eller narkose, må du vente 24 timer før du kan kjøre bil. Ved narkose må du også ha med deg en voksen, ansvarlig person som kan hente deg og være med deg resten av dagen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på endoskopi, gastroskopi og koloskopi?
Endoskopi er fellesbetegnelsen for undersøkelser som utføres med et endoskop, et tynt rør med et kamera på toppen. Gastroskopi og koloskopi er to spesifikke former for endoskopi som undersøker ulike deler av fordøyelsessystemet.
Er endoskopi farlig?
Alvorlige komplikasjoner er sjeldne. Endoskopi regnes som en trygg undersøkelse når den utføres av kvalifisert helsepersonell.
Hvilke ulike sedasjonsformer finnes det ved gastroskopi og koloskopi?
Legen som utfører undersøkelsen, kan ofte gi lave doser av smertestillende og beroligende medikamenter, enten som tabletter, mikstur eller av og til intravenøst. Siden det ikke er anestesipersonell til stede, skal pasienten være våken og puste selv. Dette begrenser hvor store doser som kan administreres. Det brukes da ofte Midazolam.
Når anestesilege er involvert, kan det brukes andre medikamenter og høyere doser, noe som kan medføre at pasienten er helt bevisstløs under undersøkelsen. Det brukes da gjerne en kombinasjon av et hurtigvirkende opioid og eventuelt Propofol.
Kan jeg få narkose?
Ja. Pasienters behov vurderes alltid individuelt. Narkose kan være aktuelt ved blant annet sterk angst, lav smerteterskel, eller dersom undersøkelsen er teknisk krevende.
Når får jeg svar på undersøkelsen?
Legen kan ofte gi deg en foreløpig tilbakemelding rett etter undersøkelsen. Vevsprøver tar vanligvis noen dager å analysere.
Vi tilbyr anestesi ved ulike former for endoskopi til pasienter som har behov for dyp sedasjon eller narkose.
