Moderne narkose er trygt, har lite bivirkninger og få komplikasjoner. Anestesipersonell vil hele tiden passe på og sørge for en trygg behandling. De aller fleste opplever narkosen som en behagelig søvn.
Lars Prag Antonsen er overlege og spesialist i anestesi ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus, og har skrevet boken “Narkosens hemmeligheter». Boken er inspirert av spørsmål han har fått fra pasienter gjennom mer enn ti år som anestesilege.
Narkose, også kalt generell anestesi, er en tilstand hvor du er ubevisst og bedøvet, slik at du kan gjennomgå kirurgi uten smerte og ubehag.
– De fleste av oss synes tanken på å bli lagt i narkose er ubehagelig. Kraftige medisiner, pustemaskiner, og kirurgiske inngrep virker skremmende. Ingen liker følelsen av å miste kontroll over egen kropp.
Pasientsikkerhet er høyt prioritert i anestesifaget. Alvorlige komplikasjoner og død som direkte følge av narkose er uhyre sjeldent, sier Lars.
– Det kan oppstå komplikasjoner under anestesi. Men det skjer så sjelden at det er vanskelig å måle nøyaktig hvor ofte det skjer: Tallene er for små.
Alle pasienter som skal opereres blir nøye risikovurdert av en anestesilege, før man blir godkjent for operasjon.
Ingen grunn til å være engstelig
– Mange pasienter forteller at de er mer redde for narkosen enn for selve operasjonen. Jeg tror det skyldes at kirurgien er noe mer konkret og håndfast vi kan forholde oss til, mens narkose er mer abstrakt, ukjent og skremmende.
– For hva er egentlig narkose? Det er det mange som har prøvd å sette ord på uten at vi fortsatt vet svaret med to streker under. Skal man få et godt svar på hva narkose er så omfatter det kunnskap om både hjerneanatomi, hjernefysiologi, farmakologi og elektrokjemi. Men det stopper ikke der. Et godt svar på hva narkose er, dreier seg mest av alt om de store spørsmålene: Hva er bevissthet? Hva er bevisstløshet? Og er vi bevisstløse i narkose? Men det korte svaret er at narkose er en kompleks fysiologisk tilstand som gjør det mulig å gjennomføre smertefulle kirurgiske inngrep uten at pasienten har vondt eller husker noe fra operasjonen. Dette oppnås ved bruk av anestesimidler.
Ulike anestesimidler
For å legge pasienten i narkose brukes en type medikamenter som vi kaller anestesimidler. Det finnes ulike typer anestesimidler. Noen bedøver visse deler av kroppen din, mens andre bedøver hjernen din slik at du kan sove gjennom større kirurgiske inngrep.
Moderne narkose er tredelt og består av smertestillende medisiner for å bli smertefri, sovemedisiner for å bli bevisstløs og muskelrelakserende medisiner for at musklene i kroppen skal slappe av.
Narkose er bare en av flere måter å bedøve en pasient på. Med lokalbedøvelse kan en finger eller et lite hudområde bedøves når man skal fjerne en føflekk eller sy et par sting. Brudd i arm eller ben kan opereres mens pasienten er smertelindret med regionalbedøvelse. Det vil si at man bruker lokalbedøvelse som injiseres noen centimeter dypere inn i huden rundt de tykke nervene som styrer armer og ben. Da blir armen så følelsesløs at kirurgen kan operere uten sovemedisin.
Nevroaksial bedøvelse er bedre kjent som spinalbedøvelse eller epiduralbedøvelse, og går ut på å stikke en tynn nål inn mot hulrommet som omringer ryggmargen for å sette lokalbedøvelse der. Da bedøves de største nervene til hele underkroppen. Keisersnitt og hofteoperasjoner utføres gjerne på den måten.
Lystgass
Lystgass eller lattergass brukes av enkelte tannklinikker, og spesielt tannleger som behandler barn eller pasienter med sprøyteskrekk gir dette. Gassen er nesten luktfri. Den lindrer smerte og gjør deg avslappet i kroppen.
Pasienten puster inn en blanding av oksygen og lystgass gjennom en nesemaske.
– Metoden er trygg for de fleste og gir en mer behagelig opplevelse hos tannlegen, sier Lars.
Det var tannlegen Horace Wells som oppdaget effekten lystgass hadde på smerte i 1844 da han eksperimenterte på seg selv. Han begynte så å bruke denne gassen som smertelindring på sine pasienter. I dag er dette en etablert og velprøvd metode for å dempe smerte.
Tannlegeskrekk
Total intravenøs anestesi (TIVA ), som er en type generell anestesi, kan være en nyttig tilnærming for pasienter som lider av tannlegeskrekk og som opplever intens angst eller frykt i forbindelse med tannlegebesøk. TIVA gir muligheten til å utføre tannbehandling mens pasienten er i generell anestesi. Pasienten vil være bevisstløs og smertefri gjennom hele inngrepet. Da kan tannlegen utføre nødvendig behandling uten at pasienten opplever ubehag eller frykt.
Ved bruk av TIVA hos tannlegen kan en nasal endotrakealtube settes inn gjennom pasientens nese for å så føres ned til øvre del av luftrøret for å sikre fri luftpassasje og ventilasjon ved hjelp av en ventilator.
Da kan tannlegen behandle pasienten uten hindringer, siden munnhulen ikke er påvirket av anestesi teamet, mens medisinsk personell kontinuerlig overvåker pasienten.
Har du flere spørsmål om narkose? Her kan du lese om hva pasienter lurer på om narkose.
