Har du vært hos tannlegen eller kirurgen og det har blitt bestemt at du skal gjennomføre behandling under narkose? Da er det noen ting du bør forberede deg på, både før og etter at behandlingen er utført. Her kan du lese hvordan du forbereder deg på narkose.
Faste i forkant av narkose
Noe av det viktigste å være klar over i forkant av en narkose, er at det er viktig at du ikke spiser og drikker i en periode før narkosen starter. Det er fordi de reflekser som holder mat og drikke på plass ikke fungerer optimalt når kroppen er i en narkose. Vi risikerer da at innholdet i magesekken kommer opp i munnen og ned i lungene. Dette kan forårsake aspirasjonspneumoni, eller lungebetennelse. Som en regel på hvor lenge du skal avstå fra mat og drikke pleier vi å si at:
- De siste 6 timene før narkose skal du ikke spise mat eller drikke noe som inneholder melk
- De siste 2 timene før narkose skal du ikke innta noe som helst. Du skal ikke røyke eller snuse, fordi det forsinker tømming av magesekken. Du skal ikke spise pastiller, fordi det stimulerer produksjon av magesyre
- I tidsintervallet 6 til 2 timer før narkose kan du altså drikke ting som ikke inneholder faste partikler eller melk.
Det er viktig å påpeke at unødvendig lang fastetid ikke er bra, da det medfører økt risiko for tretthet, kvalme og slapphet etter narkosen. Hvis du skal i narkose på ettermiddagen så bør du derfor spise frokost og drikke litt utover dagen, så lenge fastetidene ikke overskrides.
Hvilke faste medisiner kan jeg ta?
De fleste av dine faste medisiner skal du fortsette å ta. Hvilke medisiner som skal fases ut i forbindelse med narkose skal avklares med narkoselegen i forkant av behandlingen.
Rusmisbruk og narkose
Personer med høyt forbruk av både legale og illegale substanser (som for eksempel beroligende midler, sterke smertestillende og opiater foreskrevet av lege eller utstrakt bruk av alkohol) medfører noen spesifikke utfordringer når det gjelder narkose. Derfor er det veldig viktig at narkoseteamet har korrekte opplysninger om hva som brukes, hvor lenge forbruket har foregått, hvor mye og når det ble inntatt sist.
Noe av det vi ser er blant annet:
- Økt toleranse for narkosemidler. Dette fører til at pasienten trenger ekstremt høye doser for å respondere. Dette er også tilfelle når pasienten bruker medisiner mot epilepsi eller røyker.
- Selvmedisinering. Pasienten har tatt substanser av ulike slag før vedkommende kommer til oss, noe som kan påvirke vår dosering.
- Sekundære skader som følge av substansbruk. Dette kan være alt fra leverskader som følge av alkohol, hepatitter som følge av intravenøst stoffmisbruk, psykiske bivirkninger av cannabis eller manglende effekt av våre blodtrykksregulerende midler som følge av amfetamin- og kokainmisbruk.
Det aller viktigste er at du gir oss riktige opplysninger i din helseerklæring og eventuelt i samtale med anestesipersonellet, slik at vi kan ta hensyn til dette i vår behandling.
Planlegging før behandlingsdagen
Det er en allment akseptert praksis i Norge at personer som har gjennomgått dagkirurgiske inngrep, også tannbehandling i narkose, skal hentes av en voksen pårørende eller bekjent som kan følge pasienten hjem og passe på etter narkosen. Derfor er det viktig at du som pasient avtaler hvem som skal hente deg når du er ferdig behandlet i god tid før behandlingsdagen.
Dette skjer på klinikken på behandlingsdagen
Før du du skal gjennom behandlingen og narkoseteamet begynner å arbeide, er det vanlig praksis at pasienten snakker med tannlegen eller annen behandler for å avklare at behandlingsplanen fortsatt er aktuell. Deretter stiller narkoseteamet et antall kontrollspørsmål om identitet, grunnleggende medisinske opplysninger, fastetider, medikamenter og eventuelle stoffer som er inntatt de siste dagene. Ofte undersøkes gapeevne og bevegelighet i nakken, hvorvidt dine tenner sitter fast og luftveisanatomien.
Videre må pasienten gå på toalettet og det skal bekreftes hvem som skal hente pasienten etter behandling og følge vedkommende hjem, slik at behandler teamet har telefonnummeret til den som har ansvar for dette. Her kan pasienten stille spørsmål om hva som skal skje i løpet av dagen. Deretter følges pasienten inn på behandlingsrommet og man starter forberedelser for å gi narkose. I noen tilfeller brukes det premedikasjon i form av smertestillende og beroligende tabletter.
Valg av innsovningsmetode
Når pasienten kommer inn på behandlingsrommet, skjer det vanligvis flere ting samtidig og ganske raskt: en fra anestesiteamet kobler på overvåkningsutstyr i form av blodtrykksmansjett, EKG og en klype på fingeren som måler metningsgraden av oksygen i blodet. En annen fra teamet setter venekanyle i armen for å kunne gi narkosestoffer til pasienten. Vi kan i all hovedsak gi narkose på to ulike måter:
- TIVA (Total IntraVenøs Anestesi) – hvor all sovemedisin (Propofol) tilføres sammen med kraftig smertestillende medisin (Ultiva) inn i blodet via en venekanyle. Pasienten sovner vanligvis raskt, men kan oppleve smerter i den armen hvor sovemedisinen administreres. Hvis pasienten er et barn bruker vi derfor noen ganger andre stoffer som er smertefrie.
Dersom pasienten har sprøyteskrekk eller er et barn foreslår vi ofte bruk av EMLA-plaster som bedøver huden før vi stikker. Det er forøvrig verdt å nevne at personell som har erfaring med pasienter med tannlegeskrekk er flinke til å stikke, og at pasienter ofte blir positivt overrasket over at det gikk såpass fort og smertefritt.
Les mer om sprøyteskrekk og anestesi her.
- Inhalasjonsinnledning, eller «sovne på maske» – hvor pasienten puster i en maske der det tilføres anestesigass (Sevoflurane). Her er det viktig at masken holdes tett inntil ansiktet helt frem til pasienten sovner. Gassen som brukes lukter litt sterkt, og det er tidvis en utfordring for pasienter med klaustrofobi. Denne muligheten har vi ikke på alle klinikker da vi ikke har fordampere for narkosegassen overalt. Spør oss derfor gjerne om hvem som tilbyr inhalasjonsinnledning, dersom du ønsker denne formen for narkose.
Når pasienten sover
Etter at pasienten har gått inn i narkose tar narkoseteamet over de kroppsfunksjoner som pasienten mister evnen til å bevare:
- holde frie luftveier
- puste
- kontrollere og regulere blodtrykk og puls.
Normalt sett så intuberer vi pasienten. Det vil si at vi setter inn et tynt rør med en ballong i enden som tetter i luftrøret. Dermed kan vi blåse inn luft med overtrykk og puste for pasienten ved bruk av en ventilator. Hos tannlegen setter vi ofte ned røret via nesen slik at det ikke er i veien og tannlegen kan arbeide uforstyrret i munnhulen. Dette foregår når pasienten er i narkose og ved bruk av smertestillende gel, slik at pasienten ikke merker noe.
Det sitter alltid minst en anestesikyndig sammen med pasienten og passer på til enhver tid. Narkosestoffene tilføres kontinuerlig så lenge tannlegen behandler pasienten, og stenges av når pasienten er ferdigbehandlet. Siden vi bruker meget kortvirkende stoffer våkner vanligvis pasienten i løpet av 5 minutter etter at tannlegen er ferdig. Røret vi bruker for å puste for pasienten, kan da fjernes. Dette merker pasienten ikke stort av grunnet resteffekter av narkosen. Pasienten ligger i tannlegestolen i 20 til 30 minutter etter avsluttet behandling for å bli klar i hodet og stødig på foten.
Kan jeg våkne under narkosen?
Vi får ofte spørsmål fra pasienter som er bekymret for å våkne under narkosen, og ikke ha mulighet til å signalisere at det skjer. Denne risikoen er i stor grad forbundet med muskelavslappende midler som lammer all viljestyrt muskulatur og forhindrer pasienten fra å bevege seg og si ifra. Vi bruker i utgangspunktet ikke disse medisinene, så risikoen er dermed ekstremt lav.
Når pasienten våkner
Det er helt normalt å være litt forvirret når man våkner, og ikke ha helt kontroll over hvor man befinner seg. Ofte er hukommelsen litt dårlig. Narkoseteamet er derfor godt vant til å svare på det samme spørsmålet fra pasienter flere ganger. En konsekvens av dette er at viktig informasjon bør være skriftlig og formidles til både pasienten og den som skal hente pasienten. Det er normal rutine at tannklinikken ringer pasienten dagen etter narkose for å informere om hvordan behandlingen gikk.
Mulige bivirkninger av narkosen
Med moderne narkosemidler er det meget uvanlig med alvorlige bivirkninger. Det kan i noen tilfeller forekomme kvalme og forvirring. Under narkosen mister kroppen evnen til å regulere temperaturen i kroppen. Kroppen produserer mindre og mister mer varme når den er i narkose. Som en følge av dette kan enkelte oppleve muskelristninger. Dette går raskt over, men kan oppleves som ubehagelig for noen. En garantert bivirkning av narkose er at vurderingsevnen er nedsatt, og det er derfor forbudt å kjøre bil samme dag. Vi anbefaler heller ikke at du tar viktige avgjørelser eller signerer viktige avtaler samme dag som du har fått narkose.
Er det farlig med narkose?
Risikoen ved narkose kan aldri elimineres. Faren ved narkose kan heller aldri vurderes isolert fordi den alltid forekommer sammen med en behandling for en annen sykdom eller lidelse. Derfor er den viktigste oppgaven til narkoselegen som vurderer pasientens helseopplysninger å vurdere hvorvidt det er medisinsk forsvarlig å legge akkurat denne pasienten i narkose, på akkurat denne klinikken – med tilhørende team, utstyr og ressurser for å gjennomføre det planlagte inngrepet.
Hvis dette er gjennomført korrekt skal svaret alltid være at det er en liten, men fullt ut forsvarlig risiko med tanke på helsegevinsten med inngrepet, hvis pasienten er akseptert.
Helt avslutningvis er det viktig å påpeke at dødeligheten i narkose er stadig synkende på grunn av den medisinske utviklingen og stadig bedre medisiner, utstyr, standarder og krav. I dag er sannsynligvis faren for å dø i godt drevet og planlagt dagkirurgisk virksomhet mindre enn 1/400 000 inngrep.
På hvilke klinikker kan jeg møte personell fra Anestesispesialisten?
Personellet på Anestesispesialisten.no er håndplukket anestesipersonell med mangeårig erfaring innen narkose. Du finner til enhver tid en liste over klinikker som vi samarbeider med på vår nettside. Ønsker du å få utført behandling under narkose? Ta kontakt med våre samarbeidspartnere eller via oss, så hjelper vi deg videre til en trygg vurdering og behandling.