Det finnes ulike tiltak som kan gjøre gynekologisk undersøkelse lettere å gjennomføre for kvinner med sterk vegring eller spesielle medisinske behov. I noen tilfeller kan undersøkelse i narkose eller med sedasjon være et godt alternativ for å sikre nødvendig utredning og behandling. Når kan dette være aktuelt – og for hvem?
Mange vegrer seg
Det er helt normalt å kjenne på uro i forkant av en gynekologisk undersøkelse. Mange gjennomfører undersøkelsen til tross for at de kjenner på sårbarhet og sjenanse.
En del kvinner vegrer seg og unngår undersøkelsen helt. Årsakene til dette kan være mange og komplekse. For noen er det frykt for smerte. Andre bærer på traumatiske opplevelser fra tidligere i livet. Vanlige årsaker til at man vegrer seg for å utføre en gynekologisk undersøkelse er:
- Usikkerhet rundt egen kropp
- Frykt for smerte
- Opplevelse av tap av kontroll
- Tidligere vonde erfaringer
- Kulturelle forhold
- Enkelte medisinske tilstander
Du kan lese mer om hva som gjør en gynekologisk undersøkelse vanskelig for noen – og hvordan kan det tilrettelegges – i denne artikkelen.
Hvorfor er gynekologisk undersøkelse viktig?
Å utsette eller unngå gynekologisk undersøkelse kan ha negativ innvirkning på både helse og livskvalitet. Mange kvinner oppsøker ikke gynekolog selv når de opplever plager eller symptomer. De risikerer dermed å gå glipp av viktig utredning og behandling.
Alle kvinner i alderen 25 til 69 år anbefales å ta livmorhalsprøve hvert femte år. Denne prøven kan avdekke celleforandringer på et tidlig stadium, før de utvikler seg til livmorhalskreft. Tidlig oppdagelse gjør det mulig å behandle forandringene i tide og forebygge kreft.
Heldigvis finnes det ulike måter å tilpasse undersøkelsen på, slik at den kan gjennomføres på en måte som føles trygg.
Narkose og sedasjon
En mulighet er narkose eller sedasjon. Ved sedasjon får du beroligende og smertestillende medisiner som gjør deg døsig og avslappet. Bevisstheten kan være påvirket i varierende grad, men du puster selv.
Narkose, eller generell anestesi, betyr at du sover helt. Man vil da bruke et rør i luftveiene som sikrer at du puster trygt under prosedyren.
Uavhengig av hvilken metode som velges vil du bli overvåket kontinuerlig av erfarent anestesipersonell. Her kan du lese mer om ulike typer anestesi og om forskjellen på sedasjon og narkose.
Pasienten selv merker egentlig ikke forskjell på moderat/ dyp sedasjon og narkose, man husker ingenting fra den perioden du ikke var bevisst. Vi velger derfor sedasjon eller narkose utfra hva som er påkrevd av planlagt behandling.
Når andre tiltak ikke har ført fram
Gynekologer er vant til å møte kvinner som vegrer seg, og de er vant til å tilpasse undersøkelsen for å gjøre opplevelsen enklere. Det er viktig at kvinnen føler seg trygg og klarer å sette ord på hvorfor hun utsetter eller unngår undersøkelsen. Ofte har pasienten tidligere gjennomgått mislykkede forsøk til tross for ulik tilrettelegging. Det er derfor avgjørende at kvinnen også er åpen om tidligere erfaringer som kan deles trygt med behandleren.
Her kan du lese mer om “Hva gjør en gynekologisk undersøkelse vanskelig for noen – og hvordan kan det tilrettelegges / fra frykt til trygghet hos gynekologen” (link til artikkel 2).
I tilfeller der annen tilrettelegging ikke har vært tilstrekkelig kan narkose eller sedasjon være en god løsning. Dette gjøres ikke bare av psykologiske årsaker. Narkose eller sedasjon kan også være den beste løsningen ved en del medisinske tilstander. Noen prosedyrer krever faktisk at pasienten slapper av helt i bukmuskulatoren eller er meget godt smertelindret .
Før man velger å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse i sedasjon eller narkose gjøres en grundig vurdering.
Helhetlig vurdering av nytte og risiko
Gynekologen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor viktig det er å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse eller prosedyre. Noen ganger kan undersøkelsen være avgjørende i utredning av sykdom, mens den andre ganger kan ha mindre betydning.
Det gjøres også alltid en nøye kartlegging av pasientens helsetilstand i forkant av eventuell narkose eller sedasjon. Viktige helseopplysninger gjennomgås – som allergier, medisiner, erfaringer med narkose, røykevaner og tidligere sykdommer som hjerte- eller lungesykdom.
Anestesilegene bruker alltid den såkalte ASA-klassifiseringen som et hjelpemiddel for å si noe om risikoen. Denne kartleggingen gjør det mulig å veie risiko mot nytte, og å velge den best egnede formen for anestesi. I enkelte tilfeller er risikoen for stor til at man vil gi narkose eller sedasjon.
Les mer om vurderingene som gjøres her: “Kan jeg få narkose for min behandling?”.
Det er imidlertid viktig å huske at det generelt er svært liten risiko ved narkose eller sedasjon hos friske, normalvektige pasienter.
Trygge rammer
En prosedyre under narkose eller sedasjon vil alltid planlegges nøye og skje i trygge rammer. Du vil få grundig informasjon om hvordan du forbereder deg og hva som vil skje før, under og etter prosedyren. Anestesmidlene gis vanligvis direkte i blodet via en venekanyle og vil ha rask virkning. Under hele prosedyren overvåker anestesiipersonell kontinuerlig vitale funksjoner og hvor dypt du sover. Du vil ikke huske noe av prosedyren.
Det er vanlig å føle seg trøtt, litt omtåket og svimmel i etterkant, mens kvalme er mindre vanlig med moderne anestesimidler. Pasienter som har fått narkose kan få forbigående sår hals. Man skal ikke være alene eller kjøre bil (eller annet motorisert kjøretøy) de første 24 timene etter å ha fått narkose eller sedasjon. Les mer: Dette skjer på behandlingsdagen.
Er det aktuelt for meg?
Tenker du at narkose eller sedasjon kan være et godt alternativ for deg, er du hjertelig velkommen til å sende en uforpliktende henvendelse til gyn@anestesispesialisten.no.
Vær ærlig om hva du synes er vanskelig og fortell om tidligere erfaringer. Sammen kan vi se på hvordan vi kan finne en god løsning. Du kan også snakke med din fastlege eller gynekolog.
