Det er helt naturlig å kjenne på uro før man skal i narkose – spesielt hvis det er første gang. Noen har kanskje hørt historier fra andre eller lurer på hva som egentlig skjer mens man «sover». I denne artikkelen får du fakta og myter om narkose, og du kan lære om hvilke trygghetstiltak som alltid er på plass.
Narkose er tryggere enn noen gang
Utviklingen innen medisiner, overvåking og anestesifaget har gjort narkose svært trygt, selv om det alltid innebærer en liten risiko. Under hele prosedyren vil anestesipersonell være til stede og kontinuerlig overvåke pasienten. Anestestiteamet vurderer hele tiden hvor dyp narkosen er og måler puls, blodtrykk, pust, oksygennivå i blodet og andre parametre.
I Anestesialisten gir vi narkose bare ved planlagte inngrep og prosedyrer. Det gir oss god tid til å planlegge og tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, slik at risikoen blir minst mulig. Dette skiller seg fra narkose ved akutt sykdom eller skade, hvor risikoen vil være høyere.
For friske, normalvektige pasienter oppstår dødsfall trolig i færre enn 1 av 100 000 tilfeller, for all type kirurgi og for både friske og alvorlig syke pasienter, fra nyfødte til 100 åringer. Når det gjelder tannbehandling hos friske pasienter er risikoen mye lavere enn dette.
Fordi tallene er såpass små er det vanskelig å gi et helt nøyaktig tall.
Les mer: “Moderne narkose er trygt”
Hva kan øke risikoen ved narkose?
Selv om narkose generelt er svært trygt, kan enkelte faktorer øke risikoen for komplikasjoner. Noen kjente risikofaktorer er:
- Høy alder – eldre pasienter kan ha redusert organfunksjon og tåler narkose dårligere.
- Tidligere sykdommer – for eksempel hjerte- og lungesykdom, nyresvikt, diabetes eller andre kroniske sykdommer.
- Overvekt – kan bidra til flere ulike komplikasjoner.
- Røyking – øker risikoen for pusteproblemer og infeksjoner etter inngrepet.
- Allergier eller tidligere komplikasjoner ved narkose – krever ekstra planlegging og tilpasning av medisinene som brukes.
Når anestesilegen har god informasjon om helsetilstanden din, kan narkosen tilpasses for å redusere risikoen mest mulig. Enkelte risikofaktorer kan også reduseres på forhånd, for eksempel ved å justere medisiner.
Har du en luftvisinfeksjon øker også risikoen for komplikasjoner, spesielt hos små barn. Det gjør at man derfor utsetter prosedyren til pasienten er frisk. Les mer: “Unngå operasjon med narkose hvis du er syk”.
Noen myter og fakta om narkose
“Det går fint å spise eller drikke litt før operasjonen”
For din egen sikkerhet er det viktig at du alltid følger helsepersonellets instruksjoner om hvordan du forbereder deg til narkose eller sedasjon. Du vil alltid måtte faste på forhånd. Hvis du ikke faster kan du risikere at mageinnhold kommer ned i lungene og gir lungebetennelse. Les mer om faste før narkose eller sedasjon og mer om hvordan du forbereder deg til narkose.
“Narkosen kan slutte å virke”
Noen frykter at narkosen vil slutte å virke og at man vil kjenne smerte. I virkeligheten gis narkosemedisinene kontinuerlig gjennom en venekanyle. Anestesipersonellet overvåker hele tiden at narkosen er dyp nok slik at du ikke kjenner noen ting. De fleste studier rapporterer at ca 0,1- 0,2% av pasientene sier de husker enkelte ting fra operasjonen.Det er imidlertid ekstremt sjeldent at noen opplever å være våkne og kjenne smerte.
“Jeg sier pinlige ting når jeg våkner”
De fleste sier ingenting som er flaut, men du kan være litt forvirret i oppvåkningsfasen. Fokus hos anestesipersonellet er uansett at du våkner trygt. Moderne anestesmidler går raskt ut av kroppen og vil gjøre at du kommer raskt til deg selv.
“Narkose gir ofte kraftig kvalme og oppkast”
Noen pasienter opplever kvalme etter narkose, men kraftige reaksjoner er uvanlig, spesielt etter tannbehandling. Anestesipersonellet vil best mulig forebygge slike bivirkninger og vil også gi kvalmestillende medisiner når du har behov for det. Generelt gir moderne narkosemidler mindre bivirkninger enn de man brukte tidligere. Noen type kirurgi medfører dog høyere risiko for kvalme og kvinner er mer utsatte enn menn.
Les mer om “Bivirkninger etter narkose”.
“Jeg kan bli avhengig av narkosemedisinene”
Enkelte av de beroligende og smertestillende medisinene som brukes ved narkose kan skape avhengighet når de brukes feil og over lengre tid. Under narkosen brukes medisinene kun under selve inngrepet og forsvinner raskt ut av kroppen. De vil derfor ikke gi avhengighet.
“Eldre tåler ikke narkose”
Høy alder kan øke risikoen ved narkose, spesielt dersom pasienten også er syk eller svak, men det betyr ikke at risikoen alltid er stor. Med grundig planlegging og riktig tilpasning kan risikoen reduseres betydelig.
“Jeg kan kjøre hjem etter operasjonen”
Selv om man våkner raskt etter narkose, er man fortsatt påvirket av narkosemedisinene i timene etterpå. Det er vanlig å føle seg trøtt, omtåket og ukonsentrert. Reaksjonsevnen, vurderingsevnen og evnen til å tenke konsekvenser av dine handlinger, samt hukommelsen er alltid dårligere. Du skal derfor ikke kjøre bil de første 24 timene etter narkose, og du bør heller ikke være alene i denne perioden.
Mer informasjon
Har du flere spørsmål om narkose kan du lese “Ofte stilte spørsmål” eller “Dette lurer våre pasienter på om narkose”. Du er også hjertelig velkommen til å kontakte oss.
